Forum Cogito – rom for kunst, filosofi, litteratur og samtid.

Org.nr: 979 632 029

Kontonummer abonnement 1254.05.19062

Kontonummer boksalg: 1254.06.06259  (begge i Cultura bank)

Adresse:

Forum Cogito

v/Ole-Kr. Krukhaug 

Dagaliveien 49

0783 Oslo

Kontakt:

Tidsskrift: tidsskriftet@forumcogito.no

Forlaget:  forlaget@forumcogito.no

  • Facebook Social Ikon
  • Forum Cogito

Tregreningen og det moderne samfunnet. Av Henning Næss

Updated: Jan 24

I 1919 ga Rudolf Steiner ut boken Die Kernpunkte der Sozialen Frage i Tyskland. Den ble godt mottatt, trykket i flere opplag og solgte over 80 000 eksemplarer. Det oppstod også et sosialt initiativ på grunnlag av bokens ideer. De nådde også Norge da boken kom ut alt i 1920 med tittelen Kjernepunkterne i de Sociale Spørsmaal. I 2008 kom den også i ny utgave under tittelen Tregrening.1 Boken som tok opp tregreningen i samfunnet, skisserte noe vi i dag kan kalle et tredje alternativ til aksen liberalisme-sosialisme. Steiners visjon har for ettertiden blitt sett på både som halvt født og halvt død, men gjennom sivilsamfunnsideer på 1970-tallet om rettferdigere handel og fordeling via fair trade, assosiativ handel, mikrokreditt osv. fikk ideene fornyet aktualitet. Finanskrisen i 2008 og sosiale initiativer som Occupy Wall Street knyttet til den, skapte også grobunn for nytt liv – og ikke minst det internasjonale borgerlønnsinitiativet som stadig utvikles.


Tregreningsideen – tidsbilde og utvikling

Rudolf Steiner (18611925) arbeidet med ideene om sosial tregrening fra 1918 til 1920 og holdt en rekke foredrag i tillegg til bokutgivelsen i 1919. Han betraktet selv tiden etter 1. verdenskrigs slutt som et mulighetsrom for tregreningsideene og knyttet til seg medarbeidere som sammen med ham dannet et sosialt initiativ. Således var det mange foredragsholdere på foredragsreiser i denne tiden, ikke bare Steiner. Men alle baserte seg på Steiners samfunnsteori, dvs. hans ideer om samfunnet som en sosial organisme av tre deler (derav tregrening) med egne lover og virkemåter innen åndsliv, rettsliv og næringsliv.

Spørsmålet var hvordan nye nasjonalitetsgrenser skulle trekkes opp etter at Tyskland og Østerrike led nederlag. Versaillestraktaten krevde nye landegrenser i Balkan og Sentral-Europa. USAs president Woodrow Wilson (18561924) var den ivrigste pådriveren, og mente at landegrenser måtte trekkes etter nasjonalitetsprinsippet. For landenes minoriteter (religiøse eller andre) kan dette innebære at de fort havner i en presset situasjon: trusler om sanksjoner hvis de ikke lar seg assimilere, eller at de i verste fall blir utryddet gjennom statlige pogromer. Noe som kan skje dersom nasjonalitetsprinsippet forener seg med rasepolitikk.


Mange som trodde de kjente til Steiners liv og filosofi, vil kanskje bli overrasket over å høre at Steiner bidro med en teori om samfunnets sosiale organisme. Var han ikke bare en livsfjern okkultist og teosof? Men da glemmer man at antroposofien har overlevd og utviklet seg nettopp grunnet dens sosiale virkelighetsforankring. Antroposofien ville aldri ha overlevd bare som idé. I dag er det alle de sosiale forgreningene av antroposofien som har sikret Steiners filosofi en varig utbredelse i samfunnet. Selv de som er erklærte motstandere av Steiners filosofi, eller som ellers stiller seg likegyldige til den, må innrømme at steinerskolene bidrar med noe viktig. Men Steiner var altså mye mer enn esoteriker, og også mye mer enn bare pedagog. Han engasjerte seg dypt i de politiske og sosiale forholdene i Europa etter første verdenskrig.



Slaget ved Marne 1917


Steiner skrev ikke bare bøker og pamfletter om tregrening. Han opptrådte også som agiterende samfunnsdeltager. Ikke minst når det gjaldt spørsmålet om hvordan de nasjonale grensespørsmålene og problemene vedrørende nasjonalitetsspørsmål skulle løses etter at krigen var over. Østerrike-Ungarn og det tyske keiserriket hadde opphørt å eksistere. Steiner holdt mengder av foredrag om emnet, og drev sågar egen avis om tregrening. Situasjonen på Balkan var uoversiktlig. Krigen hadde sitt bakteppe i en rekke nasjonale konflikter – blant annet mellom Serbia og Østerrike-Ungarn – noe som kulminerte med skuddene i Sarajevo.

Steiner oppfattet det slik at det nettopp var den nasjonalistiske tenkningen som var årsaken til 1. verdenskrig. Når han så at denne formen for tenkning ble opprettholdt også etter krigen, ble han en ivrig motstander av Woodrow Wilsons gjenforeningspolitikk. Steiners sosiale engasjement foregikk mens Tyskland var herjet av sosiale og økonomiske problemer uten sidestykke. Landet kunne blant annet ikke betale sin gjeld til seierherrene, grunnet enorm inflasjon.

Først og fremst var det Europas arbeiderråd han ville oppildne til å tro på de nye ideene. Steiner ble oppfordret til å tre inn i delstatsregjeringen i Württemberg for å gjennomføre sine ideer der, noe han sa nei til. Men andre tiltak ble også satt i gang, inspirert av tregreningen, i årene mellom 1919 og 1923. I 1919 ble for eksempel den første steinerskolen dannet, for barna til arbeiderne på Waldorf Astoria sigarettfabrikk. Steinerskolene skulle være selvforvaltende. Steiner var inspirert av anarkismen, og hans ideer sprang blant annet ut av møtet med Max Stirners ego-filosofi, som er en slags åndelig egoisme eller individualisme.




Stamhuset til Waldorf-Astoria-Zigarettenfabrik i Stuttgart, foto fra 2012

Foto: Photo: Stephan Klage/Digital image enhancement



Takk for at du leser denne artikkelen. Fortsettelsen finner du i papirutgaven av Cogito.

Bestill her >>